Lesekompetanse eller lesevansker : hvordan kan skoler forebygge lesevansker? : leseopplæring i Osloskolen - 2.trinn skoleåret 2001/2002 : et nærmere blikk på skoler med gode leseresultater og en sammenligning med prosjektet "Forebygging av lese- og skrivevansker på småskoletrinnet" i Nord-Østerdal 1998-2003

Tittel: Lesekompetanse eller lesevansker - Hvordan kan skoler forebygge lesevansker? Leseopplæring i Osloskolen - 2. trinn skoleåret 2001/2002 Et nærmere blikk på skoler med gode leseresultater, og en sammenligning med prosjektet Forebygging av lese- og skrivevansker på småskoletrinnet i Nord-Østerdal 1998-2003. Undersøkelsens problemstilling: Hvilke faktorer tilknyttet leseopplæringen kan ha bidratt til gode leseresultater på 2. trinn i Osloskolen 2001/2002? Bakgrunn og hensikt: Senter for leseforsking i Stavanger arrangerte i 2001 to lesekonferanser; Gir Reform 97 svakere lesere" og "Hvordan skape gode begynnerlesere." Det ble på begge disse konferansene pekt på faktorer som både kan forhindre og bidra til en positiv leseutvikling. Blant mange framlegg ble jeg særlig opptatt av et som ble holdt av lederen for PPT-prosjektet Forebygging av lese- og skrivevansker på småskoletrinnet i Nord-Østerdal. Jeg har lenge vært opptatt av dette temaet. Resultatene fra en leseprøve utviklet ved Senter for leseforsking i Stavanger gjennomført på 2.trinn i forbindelse med undersøkelsen Dybdevurdering i Osloskolen 2002 - Hvor godt leser elevene? ble offentliggjort høsten 2002. Slik jeg ser det dreide den påfølgende debatten seg i liten grad om leseopplæring. Jeg ønsket å vite mer om hvordan andre skoler med gode resultater hadde arbeidet for å utvikle lesekompetanse hos sine begynnerelever. Jeg ønsket å vite mer om hvordan skoler med gode resultater hadde arbeidet for å utvikle god lesekompetanse hos begynnerelever. Vil noe av det jeg eventuelt finner samsvare med noe fra prosjektet i Nord-Østerdal? Metode: Kvalitativ metode ble valgt fordi jeg i tillegg til faktaopplysninger ønsket å få innblikk i lærernes livsverden, deres engasjement og refleksjoner. Dokumentanalyse og semistrukturert intervju ble derfor valgt som metoder for datainnsamling. Jeg foretok et hensiktsmessig utvalg ut fra populasjonen Osloskoler som var presentert i rangeringen av leseresultater på 2. trinn, foretatt i Dybdevurdering i Osloskolen våren 2002, og ut fra oppgavens problemstilling. For å få belyst problemstillingen ble det laget en intervjuguide med spørsmål knyttet til følgende fire områder: Planarbeid og målsettinger - Ressurser Kartlegging Lesearbeid. Guiden var også utgangspunkt for å innhente dokumenter. Datamaterialet ble bearbeidet flere ganger for å forsøke å finne faktorer som gikk igjen. Faktorer som kan ha bidratt til gode leseresultater ble så drøftet i lys av teori. Empirien omhandler prosjekt Forebygging av lese- og skrivevansker på småskoletrinnet i Nord-Østerdal, og er brukt til sammenligning for å finne felles faktorer. Data peker mot følgende faktorer som kan ha bidratt til gode leseresultater i Oslo: - Administrativ støtte og involvering - Systematisk tilnærming til leseopplæringen - Styrkingstimer kanalisert inn i norskfaget og leseopplæringen - Lærere som uttrykker engasjement i elevenes leseutvikling - Lærere med lang erfaring og tilleggsutdannelse retta inn mot småskolen - Arbeid med språklig og fonemisk bevissthet - Bruk av LTG-metoden med dikteringer og elevskriving - Variert lesemateriell - Hyppige leseøkter/daglig lesetrening - Dialog med eleven om lesing - Det uttrykkes forventninger til foreldre om hjelp med leseleksene - Ønske om tidlig å oppdage elever som kan utvikle leseproblemer - Skolene forholder seg til kunnskap fra forskningsmiljøer Faktorer i prosjektet i Nord-Østerdal som samsvarer med faktorer i Oslo: - Satsing på administrativ støtte - Plan og systematikk - Styrkingsressurser til begynneropplæringen i lesing - Satsing på engasjement og faglig refleksjon hos lærerne - Satsing på kontinuitet i leseopplæringa via lærere med erfaring og spesielt gode kunnskaper - Arbeid med språkleker, fonemisk bevissthet og skriving - LTG-metoden som inspirasjonskilde - Variert lesemateriell - Daglig lesing på skolen og hjemme - Dialog med eleven om lesingen - Det uttrykkes forventninger til foreldre om hjelp med lesingen - Ønske om tidlig å oppdage elever som kan utvikle leseproblemer - Skolene forholder seg til kunnskap fra forskningsmiljøe